Norge skiller seg ut fra andre land i Europa ved at bortimot 80 prosent eier sin egen bolig. Til sammenligning er tallet vel 60 prosent i Danmark og 65 prosent i Sverige. Eierlinjen har vært et felles politisk mål i Norge i mange år. Dagens regjering har også programfestet at flere skal få mulighet til å eie egen bolig.
Boligmarkedet i Norge gjør det stadig vanskeligere å opprettholde eierlinja fordi boliger, spesielt i sentrale strøk, er dyre. Og sammen med strenge krav til egenkapital, er det blitt stadig vanskeligere å kjøpe sin første bolig. Spesielt for de som ikke kan få økonomisk hjelp fra foreldre.
Det er også vanskelig for skilte som fortsatt vil bo i samme område hvor barna går på skole. I slike situasjoner er det ikke uvanlig at den som flytter ut av tidligere felles bolig, blir leietager.
Nye veier til egen bolig
Boligbyggelagenes fremste formål har siden stiftelsen av OBOS i 1929, og senere med de andre boligbyggelagene, vært å skaffe medlemmene egen bolig. Siden boligbyggelagene vil være en del av løsningen for sine medlemmer har mange derfor etablert nye veier til egen bolig for de som blir stående utenfor. Obos har utviklet Bostart og Deleie, og andre boligbyggelag har utviklet ordninger som «leie før eie» og så videre. Boligkjøpsmodellene har ulike navn og innretninger, men hensikten er den samme – at flere som ønsker det skal få muligheten til å eie egen bolig.
Det å eie egen bolig gir både trygghet og frihet. Boforholdene betyr også mye for vår livskvalitet. «Livskvalitetundersøkelsen 2021» viser at de som leier bolig er mindre fornøyd med livet enn de som eier. I noen faser i livet er det likevel best å leie – det gir fleksibilitet. Spesielt i ung alder, når du ikke har klart for deg veien videre i utdannelse eller yrkeslivet. Men når jobb og familie er på plass, ønsker de fleste å eie egen bolig. Det gir en stabil ramme for livet med tanke på barn, venner, naboer, skolekrets og utemiljø.
Sosialt bærekraftige løsninger
Et mangfoldig boligtilbud gir et mer inkluderende samfunn, bredere tilbud og større bredde blant beboerne. Norsk boligpolitikk kan ikke basere seg på at alle har foreldre som kan hjelpe til med egenkapitalen.
Sosial bærekraft realiseres av både sosiale boformer, boligsosiale tiltak og alternative kjøpsmodeller. Midt i det grønne skiftet er det på sin plass å minne om at de løsningene som velges også må være økonomisk og sosialt bærekraftige for vanlige folk. Til og med i første setning i første paragraf, §1-1 i plan og bygningsloven slås det fast at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
