Ulven Borettslag er inne i sluttfasen av et stort bergvarmeprosjekt. Prosjektet medfører høyere fellesgjeld, men samtidig reduseres driftskostnadene så mye at månedlige felleskostnader ikke øker.
Utfordringene i Ulven Borettslag var flere. De hadde både to gamle oljekjeler og en upålitelig elektrisk kjele som sørget for oppvarming av boligene og varmt tappevann.
– Vi var nødt til å gjøre noe, for egentlig var det elkjelen som ga varme og varmtvann til hele borettslaget. Det har vært fryktelig kostbart. I de verste månedene har vi betalt mer enn 1,3 millioner i strøm, og hvis kjelen fikk driftsstans ble samtlige 439 boenheter berørt, sier Kristine Ansnes som er styreleder i Ulven Borettslag. Borettslaget, som ligger i Oslo, består av totalt 19 bygninger med fireetasjes lavblokker, og sto ferdig i 1956.
Kristine Ansnes
Styreleder i Ulven Borettslag
Bergvarme kom best ut
Det første styret foretok seg var å avdekke hvilke muligheter som fantes for alternativ oppvarming. Rambøll utarbeidet en liste hvor både fjernvarme og solceller var med som mulige løsninger. I tillegg gjennomførte Boligenergi et forprosjekt med seks ulike varianter, men det var bergvarme som kom absolutt best ut.
– Deretter vurderte vi ulike leverandører som kunne stå for leveransen og lede prosjektet. Valget falt på Boligenergi. Etter at den endelige avgjørelsen ble tatt på generalforsamlingen på vårparten, startet arbeidene opp nå i sommer, forteller styrelederen.
Et stort prosjekt
– Dette er et av de største bergvarmeprosjektene i borettslagsammenheng som jeg kjenner til i Norge, sier Knut Olav Knudsen som er forretningsutvikler i Boligenergi, selskapet som ledet prosjektet på Ulven.
Prosjektet er ikke bare stort i økonomisk forstand. Det omfattet boring av 88 brønner ned til cirka 340 meters dybde, i tillegg ble det etablert 19 separate varmesentraler, én i hver blokk.
– Da blir de mye mindre sårbare for driftsforstyrrelser. Hvis det blir problemer med en av varmesentralene går det bare utover det ene huset og ikke de 18 andre, forklarer Knudsen.
Knut Olav Knudsen
Forretningsutvikler i Boligenergi
Store besparelser
Bergvarmeanlegget på Ulven vil bruke cirka to tredjedeler mindre energi enn hva elektrisk oppvarming koster. Besparelsen kan man bruke til å betale renter og avdrag. Dermed blir prosjektet selvfinansierende. Det var nok noe av årsaken til at vedtaket om bergvarmeinvesteringen ble enstemmig vedtatt på generalforsamlingen.
– De valgte å lånefinansiere investeringen over 30 år. En slik investeringshorisont er det lett å forsvare når man ser på levetiden til anlegget, sier Knudsen.
– Men selv om fellesgjelden øker ganske betydelig, så øker ikke beboernes månedlige felleskostnader, og det var viktig, fastslår han.
Og styrelederen tilføyer:
– Vi syns også det var riktig med en så lang nedbetalingstid slik at det ikke bare er de som bor her akkurat nå som skal ta denne kostnaden alene. Nå vil også fremtidige beboere som flytter hit om noen år bli med å bidra når investeringshorisonten er så lang, og det er et godt prinsipp.
God kapasitet og godt serviceapparat
– Varmepumpene vi leverte har såkalt hetgassteknologi, eller HGW. Det gir høyere tappevannstemperaturer som tas ut på en separat veksler. Anlegget har også legionellasikring og er utstyrt med tappevannsprioritering. Denne løsningen sikrer at det alltid vil være nok varmt tappevann til beboerne, sier Hans-Christian Franke som er salgsansvarlig for Thermia i Norge.
Hans-Christian Franke
Salgsansvarlig for Thermia i Norge
K2 Elektro som er installatøren i prosjektet leverer et styrings- og overvåkingsanlegg som fjernovervåker alle de 19 anleggene.
– Det er en stor fordel at anlegget blir fjernovervåket. Hvis det går en alarm, så er det installatøren som rykker ut, sier Ansnes.
Thermias teknologi tillater at varmepumpen dekker 100 prosent av energibehovet og bidrar derved til at det totale regnestykket blir så bra som på Ulven. Tidligere hadde Ulven egen vaktmester for fyrrommet. Nå kan man følge med på varmeproduksjon og energiutbytte på web eller app.
Et vellykket prosjekt
Styrelederen er godt fornøyd med gjennomføringen av prosjektet og rollen til Boligenergi.
– De har vært veldig flinke til å følge opp underveis, og blant annet sørget for at slike ting som HMS blir ivaretatt på en skikkelig måte. Vi merket arbeidene i sommer da de fortok boringen, men utover det har ikke prosjektet vært til særlig sjenanse for oss som bor her. Nå venter vi bare på at Hafslund skal bli ferdig med å installere mer kraft, så er vi i gang med det nye varmeanlegget. Det blir bra, avslutter Ansnes.
Av: Tom Backe, [email protected]
