I 2020 sto husholdningene for 45 560 GWh av landets samlede energiforbruk. Siden har strømprisene økt dramatisk, akkurat som behovet for sparetiltak, og her er det mye borettslag og sameier kan gjøre.
Når det pusses opp og rehabiliteres, fins det nemlig flere smarte grep, skal vi tro forsker Synne Krekling Lien i Sintef Communitys energi- og inneklimagruppe.
– Det er et problem at lønnsomme energieffektiviserings-tiltak ofte velges bort. Når behov for vedlikehold gjør at man skal skifte ut fasader eller tak, bør man samtidig legge på mer isolasjon enn den opprinnelige, og skal det dreneres, bør det legges på ekstra isolasjon, sier hun.
Synne Krekling Lien
Forsker i gruppe energi og inneklima, Sintef Community
Potensial for 22 TWh-kutt
– Utskiftnings-modne vinduer og dører bør erstattes med slike som har lavest mulig energitap. Løsningene fins, men blir i altfor liten grad brukt. I 2019 ble det utført en omfattende studie i EU, som anslo at det i fire av fem rehabiliteringsprosjekter ikke endte i energioppgradering, og god isolering er kanskje blant de mest effektive tiltakene.
– Ser vi på de nasjonale konsekvensene, vil energibruken kunne reduseres med seks TWh innen 2050 dersom flere bygg energioppgraderes når de rehabiliteres, og nye hus bygges som passivhus. Men det er ikke alt. Om folk blir flinkere til å bruke varmepumper, kan energibruken reduseres med 22 TWh.
– Ser vi på de nasjonale konsekvensene, vil energibruken kunne reduseres med seks TWh innen 2050 dersom flere bygg energioppgraderes.
Men hva om vi fortsetter å rehabilitere som i dag? Frem mot 2050 er det forventet at befolkningsveksten får boligarealet til å vokse med 63 millioner kvm. Det tilsvarer ifølge Lien en 16 prosents økning i bygningsarealet. Nye og rehabiliterte bygg er mer energieffektive enn eksisterende, og dersom mange nok erstattes eller rehabiliteres, trenger ikke økt bygningsmasse å føre til at energibruken går opp.
Varmepumper funker
– Men dersom eksisterende bygg rehabiliteres med den takten vi ser nå, vil økningen i areal føre til at energibruken øker med cirka én TWh mot 2030, og holder seg stabil mot 2050. Da når vi ikke Stortingets mål om å redusere energibruken i bygg med ti TWh innen 2030, forklarer hun, og peker på noen virkemidler:
– Som jeg nevnte, kan vi oppnå mye ved å øke bruken av varmepumper, sammen med energioppgradering, når det rehabiliteres. Her har jeg lyst til å fremheve etterisolering, skifte av vinduer og dører, balansert ventilasjon, bytte til energieffektive tekniske installasjoner, smart styring og vannbåren gulvvarme. Om man energioppgraderer under rehabilitering, og blir flinkere til å bruke varmepumper i boligblokker, kan energibesparelsen bli opp mot rundt tre TWh frem mot 2050.
Tallene er hentet fra en fersk artikkel i tidsskriftet Praktisk økonomi og finans (Universitetsforlaget).
– Analysene våre viser et betydelig potensial for energibesparelse i bygningsmassen, men at dette ikke vil utløses av seg selv. Det er nødvendig med mye strengere lovgivning og virkemidler for å nå målene. I tillegg bør det settes nye politiske mål for energisparingen, der måltallet bør omfatte energibruk i hele bygningsmassen – både eksisterende og alle nye bygninger – og formuleres slik at det motiverer til både energieffektivisering av bygningskropp og omlegging til mer effektive og miljøvennlige oppvarmingssystemer.
– Det er et problem at lønnsomme energieffektiviserings-tiltak ofte velges bort.
– Målsettingen bør baseres på helhetlige analyser, som tar hensyn til materialbruk, utslipp, økonomi, energibærere og nettkapasitet, og den bør brukes aktivt inn i oppdateringer av byggteknisk forskrift og i utforming av støtteordninger, som suppleres av Glavas marketing- og kommunikasjonssjef, Per Stræde:
– Funnene til Sintef harmonerer veldig godt med det vi erfarer. Eldre boligmasse bokstavelig talt lekker energi, og det er altfor få som energioppgraderer når de pusser opp, forteller han.
Tekst: Jarle Petterson
