Det er svært mye å spare på å gjennomføre energitiltak i forbindelse med oppgraderinger av borettslag. Varmepumpe, varmegjenvinning fra ventilasjon, solcelle, bergvarme, etterisolering av fasader og nye lavenergivinduer er eksempler som kan løftes frem.
Det er imidlertid ett område som virkelig bidrar til å energieffektivisere den eldre bygningsmassen som kjennetegner utallige borettslag. Vi ser nemlig stadig oftere hvordan det å erstatte eldre åpne balkonger med nye utenpåliggende innglassede balkonger dokumenterer svært god effekt.
Hvordan skjer dette? Svaret er at stillestående luft mellom de nye glasspartiene og den tidligere ytterveggen varmes opp. Dermed fungerer dette nærmest som en klimavegg, og som tilsvarer en etterisolering på opp mot ti centimeter. Videre har de fleste eldre balkonger en såkalt kuldebro. Denne fører varme ut av leilighetene gjennom stål og betong som går ut fra etasjeskilleren. Dette gir et betydelig varmetap fra leiligheten. På et nytt utenpåliggende balkongsystem er disse kuldebroene brutt, og således eliminert.
Nedgang i strømforbruk
En undersøkelse utført av Fjordkraft i april/ mai 2022 viste en nedgang i strømforbruk per år etter ferdigstilt fasadeoppgradering med innglassede balkonger på over 16 prosent. Januarmåned i 2022 viste alene et redusert strømforbruk i kilowattimer på over 30 prosent. I en annen pre-undersøkelse ble energiforbruket redusert vesentlig mer.
Et annet konkret eksempel er Stjernebo borettslag i Kristiansand som reduserte strømforbruket med over 60 prosent gjennom nye helårsbalkonger, etterisolering, nye fasadeplater, rørfornyelse og energioptimalisering av radiatorer. Borettslaget fikk forøvrig Sørlandet boligbyggelags miljøpris 2022 for denne oppgraderingen.
Behov for økt engasjement
Dette er svært gledelige tall som underbygger tilbakemeldingene vi får fra beboere i borettslag som har fått ferdigstilt oppgradering av fasaden med nye integrerte helårsbalkonger. De bruker vesentlig mindre strøm. Dette gjenspeiles spesielt hvor det er betydelige innslag av kuldebroer og dårlig isolert fasade.
Det er et enormt etterslep når det gjelder både rehabilitering og oppgradering av eldre borettslag i Norge. Interesseorganisasjonen NBBL går foran og viser vei, men er sørgelig alene i sin kamp for å energieffektivisere borettslagene. Her bør alle interessenter engasjere seg i langt større grad. Økt politisk press for å få støtteordninger på energieffektivisering må komme på plass umiddelbart.
