Det er mye som skal klaffe når mange bor tett i tett i et sameie eller borettslag, og forskjellige interesser kan føre til tvister og konflikter. For å unngå unødvendig tap av både tid, krefter, og økonomi, vil det lønne seg å søke råd så tidlig som mulig, sier advokat.
– Stort sett klarer man å løse tvister på egenhånd, sier Matias Baugerud, advokat hos Aurlien Vordahl & Co.
– Men, det er likevel mange saker hvor partene ikke ble enige, som da havner på pulten til en advokat – og i verste tilfelle en domstol.
Konflikter har ofte rot i samhandlingen styret har med andelseiere eller tredjeparter, påpeker han.
– Problemet er at de som sitter i styret ofte ikke er profesjonelle, og har en vanlig jobb ved siden av. De innehar jo en viss kompetanse og følelse av kontroll, men det er ikke alltid tilfelle. Jo mer komplisert situasjonen er, jo lurere kan det være å spørre om hjelp.
Det er gjerne to forskjellige forhold som fører til tvister.
Bråk og regelbrudd
– Den ene typen er konflikter mellom styret og den enkelte seksjonseier eller andelseier. Dette kan ha mange årsaker, men som regel er det knyttet til at en seksjonseier gjør noe som de øvrige beboerne ikke setter pris på. Dette kan være brudd på regler, bråk, og andre hendelser som fører til en varsling, forklarer Baugerud.
En annen kilde til tvister kan være utbygging, tiltak hvor det ikke er hentet samtykke, eller noe som går ut over den enkelte nabo.
AVCO har bred erfaring innenfor fast eiendom. Ta kontakt dersom du ønsker bistand.
– Likevel er det relativt få konflikter mellom styret og sameier som havner i domstolen, forsikrer advokaten. Dette skyldes ofte at partene blir enige.
Den andre typen forhold som ofte fører til konflikt er mellom styret og tredjepart – som kan være enten entreprenør eller leverandør til et prosjekt i sameiet. Disse tvistene er gjerne knyttet til vedlikeholds- og oppgraderingsprosesser. Det er nemlig viktig å huske at man ikke lenger har samme forbrukerrettigheter hvis man handler som et sameie/borettslag, påpeker han.
– Hvis styret kjøper noe, så er man ikke lenger innenfor samme reglement som sluttbrukerne, og de rettighetene og garantiene som følger med. En rådgiver – eksempelvis en advokat – bør derfor ofte gå igjennom større kontrakter med tredjeparter før signering.
Rådfør deg fra start
For å spare både tid og penger, kan det være lurt å ha en rådgiver eller sparringspartner helt fra starten, mener Baugerud.
– Det er mye vanskeligere og mer kostbart å håndtere en konflikt etter at den har oppstått. Og styret kan med fordel forhøre seg med en advokat før det gjøres større endringer eller tiltak.
En advokat kan blant annet være behjelpelig med utarbeiding av interne retningslinjer, som er en fordel i den daglige driften.
– Da har man allerede et verktøy å forholde seg til. Dette kan gjelde hvordan man forholder seg til klager; skal styremedlemmene banke på hos de som bråker? Eller håndtere dette på enn annen måte? Hvordan håndterer man søknader fra beboere? Dette er enkle prosedyrer som kan være stadfestet internt i styret, og det kan en advokat være med på å utarbeide.
Andre settinger kan være ved bytte av styret, eller ved kontraktinngåelse med tredjepart.
– Det er veldig lurt å få inn en advokat til å være med på å utarbeide eller se gjennom kontrakten før den signeres. Der kan det gjøres feil. Boligen er ofte det mest verdifulle man eier, og når styret ikke alltid innehar kompetanse og erfaring til å hanskes med tvister, er det nesten uunngåelig at det forekommer uoverensstemmelser. Men gjort riktig kan man unngå de verste konsekvensene, sier Baugerud avslutningsvis.
Tekst: Morten Risberg
