Hvordan står det til dugnadslysten der du bor? Mange borettslag og sameier arrangerer dugnad et par ganger i året.
Det er først og fremst for å få rusket opp i fellesarealene og få unna enkelt vedlikeholdsarbeid for en billig penge. I tillegg er det en god anledning for beboerne til å treffes og bli bedre kjent.
– Dugnadsordningen fungerer fint så lenge alle er med. Men det er ofte eiere som ikke ønsker eller har anledning til å delta. Det kan oppleves som urettferdig at noen sitter hjemme, mens andre arbeider for fellesskapets beste. Slik blir det færre som deltar, sier NBBLs advokat Elisabeth Aas Nilsen
For det er ingen dugnadsplikt. Den enkelte trenger ikke ha noen grunn for å ikke møte opp, og manglende deltagelse er ikke å anse som mislighold. Vedlikehold av fellesarealene er fellesskapets ansvar, men ingen eier kan pålegges å utføre dugnadsarbeid.
Ikke tillatt med dugnadsgebyr
Mange borettslag og sameier har en ordning med å ilegge dugnadsgebyr for de som ikke deltar. Dette er ikke tillatt.
– I og med man ikke er pliktig til å delta på dugnaden, så kan man heller ikke straffes for å la være. Et standard gebyr vil heller ikke være i tråd med reglene som gjelder for fordeling av felleskostnader, forklarer Aas Nilsen.
Godtgjørelse for dugnadsarbeid
Styret har ansvar for vedlikehold av fellesarealene og kan bestemme at vedlikehold skal utføres og på hvilken måte dette skal skje, for eksempel ved at styret engasjerer fagfolk til å utføre arbeidet.
– Dersom arbeidet er egnet for det, kan styret bestemme at det skal utføres på dugnad. På samme måte som styret kan bruke fellesskapets midler for å betale eksterne fagfolk, så kan styret beslutte at det skal utbetales godtgjørelse til de eierne som deltar på dugnaden, avslutter NBBLs advokat Elisabeth Aas Nilsen.
Av Tom Backe, [email protected]
