Fra dagens rundt 160 000 elbiler skal vi opp til over en million i 2025. Disse må kunne lades hjemme ved eneboligen, i borettslagets eller sameiets fellesgarasje, på hotellet du overnatter og raskt langs hele det norske veinettet.
Rundt 1 300 elbiler kan hurtiglade samtidig i Norge i dag, omtrent 500 flere enn ved utgangen av 2016.
– I 2011 kunne bare et fåtall elbiler hurtiglades, og det fantes bare en håndfull stasjoner. De fleste av de noen få tusen elbilene sto i stedet mange timer ved en stikkontakt. For å holde tritt med elbilveksten må det komme på plass flere tusen nye hurtigladere i årene som kommer, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.
Men for å dekke den daglige ladingen, elbilens melk og brød, jobber Norsk elbilforening hver dag for at det skal bli enklere å lade for medlemmer i borettslag og sameier.
Norsk elbilforening er viktig pådriver
– Vi tilbyr dedikert rådgivning til medlemmer, og har bidratt til at politikerne har fått på plass støtteordninger for borettslag og sameier i Oslo og Trondheim. Flere andre byer følger nå etter deres eksempel. Ikke minst har vi gitt innspill til viktige lovendringer, slik at beboere ikke skal kunne nektes ladepunkt i fellesanlegg uten saklig grunn.
Lovendring for sameier er på plass, mens tilsvarende er på vei for borettslag.
– Vi har dessuten i en årrekke vært aktiv pådriver for bruk av sikre ladestasjoner for normallading (med såkalt Type 2-kontakt), på bekostning av stikkontakter. I takt med at moderne elbiler har gjort sitt inntog, har Norsk elbilforening jobbet like aktivt for å få bygd ut hurtigladenettverket, og vi har oppfordret elbilistene til å bruke det. Ganske enkelt for å bygge et marked som gjør det like enkelt å hurtiglade som å fylle fossilt drivstoff, sier Christina Bu.
I dag kan man grovt sett kjøre elbil over hele Sør-Norge, og så langt nord som Tromsø. Enova har bidratt med investeringstøtte langs 7 500 kilometer hovedvei, og basisnettet sto klart før utgangen av 2017.
Flere tusen nye hurtigladere trengs
Enovas nye støtteprogram til kommuner med få eller ingen hurtigladere blir også viktig, og skal binde utkanter til hovedveinettet. Det handler rett og slett om å sørge for at alle elbilister har tilgang til hurtiglading.
– En av de største utfordringene finner vi lengst nord. Finnmark er så langt uten en eneste hurtiglader, og dette jobber vi aktivt – også gjennom samarbeid – for å få en positiv endring på, sier Bu.
Det krever at myndighetene tenker annerledes enn Enova-normen: Inntil 100 prosent investeringsstøtte, men ingen støtte eller hjelp i driftsfasen.
Mye av grunnen til at hurtigladerne i distriktene så langt er ulønnsomme, er den såkalte effekttariffen. Den slår inn maksimalt for en gitt tidsperiode uavhengig av antall hurtigladesesjoner.
Hurtigladeoperatørene melder samtidig om lønnsomhet og stor trafikk på hurtigladestasjonene i sentrale strøk. Det gjør at de stadig bygges ut – uten offentlig støtte. Da kan den offentlige potten brukes til å dekke resten av landet – helt til den ytterste nøgne ø.
Av: Ståle Frydenlund, Seniorrådgiver Norsk elbilforening
